Når både formuen og familiefreden står på spill
Et selskap ble verdsatt til 28 millioner kroner så lenge eieren fortsatte i virksomheten. Uten ham var verdien bare 10 millioner.
Eksempelet trakk Espen Trædal frem da han og Harry Tunheim fra BDO Advokater møtte medlemmer i Lister Næringsforening til frokostseminar om generasjonsskifte og salg av selskaper.
Forskjellen på 18 millioner kroner illustrerer ett av problemene når en familiebedrift skal over til neste generasjon: Verdiene kan sitte like mye i eieren som i selskapet.
– Når det gjelder generasjonsskifte, kan du planlegge, eller du kan planlegge litt, eller du kan planlegge skikkelig, sier Trædal.
HANS RÅD ER å begynne med dagens eier – ikke med skatt, gavebrev og selskapsstruktur.
Når vil du gi deg? Hvilken rolle ønsker du etterpå? Og hvordan skal du sikre din egen økonomi når lønn og utbytte kanskje forsvinner?
– Du må finne ut hva du vil trenge for å ha et godt liv resten av livet og hvordan du skal sikre deg det, råder Trædal.
SÅ KOMMER spørsmålet som ikke alltid blir stilt tidlig nok: Vil barna egentlig overta?
BDO-advokatene fortalte om en far som stolt hadde bygget opp en stor virksomhet og hele tiden sett for seg at sønnen skulle ta over. Sønnen hadde en helt annen plan. Han ønsket å selge.
I en annen familie jobbet sønnen allerede i bedriften og fremsto som den naturlige arvtakeren. Først sent kom det frem at han ikke ønsket livet som fulgte med.
– Det ser man jo veldig ofte. Disse generasjonene snakker ikke så godt sammen om akkurat dette, sier Tunheim.
DERFOR MÅ OGSÅ arvingene kartlegges. Har de lyst? Har de kompetansen? Skal de drive selskapet eller bare være eiere?
Samtidig må bedriften tåle at dagens eier forsvinner. I selskapet som falt fra 28 til 10 millioner kroner i verdi, var virksomheten tett knyttet til eierens kontakter og relasjoner. Forsvant han, forsvant også mye av verdien.
Tunheim mener derfor kunnskap og kontaktnett må overføres i god tid før selve eierskiftet.
Men kanskje den vanskeligste diskusjonen kommer når verdiene skal fordeles mellom barna.
– Det er vel ingenting som arvinger synes er så ille som urettferdighet, sier Tunheim.
DE FREMMØTTE fikk høre om en familie der faren hadde gitt en stor del av virksomheten til datteren, mens de to andre barna ikke hadde fått tilsvarende verdier. Konflikten ble så dyp at barna sluttet å snakke med faren. De sluttet også å snakke med søsteren.
– Det at han hadde gitt aksjer i gave, medførte egentlig at den familien ble ødelagt, forteller Trædal.
Men likt er heller ikke alltid det samme som rettferdig.
Tunheim viste til den motsatte situasjonen: Ett barn jobber i bedriften og er med på å skape verdiene, mens søsknene står utenfor – men alle skal likevel eie like mye.
DET ER NETTOPP slike dilemmaer som gjør at salg noen ganger kan være en bedre løsning enn et generasjonsskifte.
Uansett, mener ingen av BDO-advokatene at det finnes én fasit som passer alle familier.
– Men alle bør planlegge tidlig. Snakk med dem som skal overta. Vær realistisk om både menneskene, bedriften og verdiene, sier Trædal.
Han poengterer at den dyreste feilen i et generasjonsskifte ikke trenger være skatten du kunne ha spart.
– Det økonomiske er én ting. Vel så viktig er det som regel å bevare familiefreden, sier Trædal.
