«For å våge å investere, må det skapes størst mulig grad av trygghet»
Å kaste om på formålene i arbeidet med en reguleringsplan som er fastlagt i en overordnet kommunedelplan skaper uforutsigbarhet, skriver Hans Fr. Grøvan.

«For å våge å investere, må det skapes størst mulig grad av trygghet»

07. desember 2022 | Tekst: Hans Fr. Grøvan, daglig leder i Lister Næringsforening
Debattinnlegg:
Når det investeres millionbeløp med utgangspunkt i formål bestemt i overordnede planer, må næringslivet forvente at politikerne følger opp når reguleringsplanene skal vedtas.

En kommunes vekst og utvikling er bl.a. avhengig av investeringslyst i det private næringslivet. For å våge å investere, må det skapes størst mulig grad av trygghet for at det fra planmyndighets side ikke dukker opp overraskelser som gjør at investeringen blir bortkastede penger. Trygghet skapes gjennom forutsigbarhet og forståelse for at formål bestemt i overordnede planer blir fulgt opp i reguleringsplanene. Sammen med en effektiv og forsvarlig saksbehandling er det forutsigbarheten omkring planverket som utløser investeringslyst fra det private næringslivet og bidrar til vekst og utvikling.

Planverket er kontrakten mellom reguleringsmyndighet, kommunen, og næringslivet. En overordnet plan er blitt til gjennom en lang prosess med brei grad av deltakelse fra alle parter. Dette skaper grunnlag for beslutninger som er veid og vurdert basert på mange hensyn av både lokal, regional og nasjonal art. Involvering og engasjement i planprosesser er et kvalitetstegn ved vårt lokaldemokrati.

Reguleringsplanene som følger av overordnet plan, må man forutsette i all hovedsak følger opp formålsbestemmelsene i den overordnede planen. Å kaste om på formålene i arbeidet med en reguleringsplan som er fastlagt i en overordnet kommunedelplan skaper uforutsigbarhet. Måten kommunenes politikere opptrer i slike saker kan være den store forskjellen mellom å tiltrekke seg investorer eller å skremme dem vekk. Ingen ønsker å bruke store midler på utvikling av områder enten det gjelder næring, bolig eller fritidsbebyggelse som har fått bestemt sitt formål i overordnet plan, men som risikerer å bli kullkastet i detaljplanen. Det bryter ned tillit.

Vilje til vekst og ta i bruk de muligheter en kommune kan tilby, handler bl.a. om å våge å stå i den kontrakten som overordnede planer representerer med tanke på hva arealet skal brukes til.

Austadhalvøya er et eksempel på et område hvor noe areal i overordnet plan er avsatt til næring, andre arealer har en bestemmelse for fritidsbebyggelse. Det er over tid investert betydelige midler i utvikling og tilrettelegging med utgangspunkt i formålsbestemmelsene. Når næringslivet planlegger i forhold til overordnede vedtatte planer, vil man også være opptatt av hvordan et område avsatt til et bestemt formål best kan utnyttes på en bærekraftig måte. Det handler om justeringer og fortettinger i tråd med rikspolitiske retningslinjer for å oppnå en best mulig utnyttelse. Alternativet vil være å ta i bruk nytt areal som vil kunne gi en mindre bærekraftig ressursbruk. Det skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av områder avsatt til «grønne formål», men skape en rasjonalitet som bidrar til god forvaltning.

Vi bor i en region som trenger vekst og utvikling. Vi ønsker å ta vare på det næringslivet vi har og legge til rette for ny næring. Forutsigbarhet er en viktig forutsetning for å kunne tiltrekke seg investorer. Da trenger vi politikere som våger å stå opp for de «kontraktene» som er inngått mellom planmyndighet og potensielle investorer og som står ved de formålene som er nedfelt i overordnet plan.