E39
Nye Veier-sjefen: – Jeg skjønner utålmodigheten
Ståle Nistov er kontant når vi spør når bilistene kan kjøre sammenhengende ny motorvei mellom Kristiansand og Stavanger.
Vi møter den nye Nye Veier-sjefen i et møterom i tredje etasje i Kjøita 6 i Kristiansand. Her har det statlige veiselskapet hovedkontor, og herfra skal 58-åringen lede arbeidet med noen av Norges største samferdselsprosjekter.
Ikke minst E39, der forventningene er store og mye fortsatt gjenstår.
– Jeg skjønner veldig godt at folk er utålmodige. Det er vi egentlig også, innrømmer han.
Men noen dato for når hele motorveien kan stå ferdig, vil han ikke antyde.
– Jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne si noe konkret, men da skaper jeg bare forventninger hos folk. Jeg kommer uansett til å bomme.
Nye Veier ble etablert i 2016 for å bygge mer vei for pengene. Selskapet prioriterer selv prosjektene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet og har en langsiktig finansieringsavtale med staten.
I år får Nye Veier rundt 7 milliarder kroner over statsbudsjettet. Med bompenger disponerer selskapet totalt rundt 10–11 milliarder kroner årlig til planlegging, utbygging, drift og vedlikehold.
Ble overrasket
Nistov tiltrådte som administrerende direktør 14. august. Allerede har han møtt utfordringer han ikke var helt forberedt på.En av de største overraskelsene er hvor få veiprosjekter som faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsomme etter beregningsmodellene som brukes.
– Som økonom tenker du at vi skal bygge det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men når vi ser på tallene, er det jo ikke så mange prosjekter som er lønnsomme. Det er et paradoks i seg selv, sier Nye Veier-sjefen.
Han peker på kostnadsveksten som en viktig årsak. Veibygging har blitt langt dyrere, og pengene rekker ikke like langt som før.
– Når alt blir dyrere, skal vi likevel levere gode resultater. Det er ikke sånn at vi setter oss ned og gir opp fordi prisene går opp. Vi må bare jobbe enda hardere, slår han fast.
Kjenner E39 fra før
Selv om han er ny i Nye Veier, er ikke E39 ukjent terreng.Nistov bor fortsatt i Oslo og pendler til Kristiansand. Gjennom et langt yrkesliv i transportbransjen har han dessuten blitt godt kjent med Sørlandet og Rogaland.
Han har bakgrunn fra NSB og Vy-konsernet, der han blant annet hadde ansvar for ekspressbussvirksomheten. Senere ble han administrerende direktør i Franzefoss Gjenvinning, før han tilbrakte tre år som sjef for Flytoget.
– Jeg kan jo ikke noe om veibygging, men jeg kan mye om det å være oppå veien, fra alle mine år i samferdselssektoren.
Det var særlig Nye Veiers rolle som utfordrer som lokket ham til jobben. Han trekker paralleller til Flytoget, som også utfordret etablerte arbeidsmåter i transportsektoren.
Nye Veier har nettopp fylt ti år, og Nistov mener selskapets viktigste konkurransefortrinn ligger i kulturen og viljen til å tenke annerledes.
– Vi er en liten, slank byggherreorganisasjon. Vi er ikke dem som er ute og graver i bakken, det gjør andre.
Han mener det er avgjørende å bevare engasjementet og evnen til å finne nye løsninger.
– Å holde den flammen tent er viktig!
Trykket på bremsen
Et eksempel på utfordringene veiselskapet står overfor, er det som skjedde med E39 mellom Mandal og Lyngdal i 2022.Nye Veier hadde planlagt å lyse ut hele den 25 kilometer lange strekningen. Men da byggekostnadene skjøt i været under pandemien og etter Russlands invasjon av Ukraina, ble konkurransen satt på vent.
I ettertid mener Nistov at dette var en riktig beslutning. Kostnadene har siden gått noe ned og stabilisert seg, selv om blant annet tunnelbygging fortsatt er dyrt.
Utsettelsen førte til at prosjektet senere ble delt i to byggetrinn. Nå bygges Mandal–Blørstad, mens Blørstad–Lyngdal er under forberedelse.
Nistov peker på erfaringen som et eksempel på hvor vanskelig det er å planlegge store veiprosjekter når markedet endrer seg raskt.
Det er også de lange tidsperspektivene som har overrasket ham.
– Det er ekstremt lange ledetider. Det vi sitter med i dag, ble besluttet for mange, mange år siden. Noe ble besluttet før vi begynte også, forklarer han.
Fortsatt mye som gjenstår
Til tross for utsettelsene har utbyggingen av E39 gitt synlige resultater.Motorveien mellom Kristiansand og Mandal åpnet i 2022, og i 2028 vil strekningen mellom Mandal og Blørstad åpnes. I fjor ble ny vei gjennom Lyngdal tatt i bruk. Når Blørstad–Lyngdal etter planen står ferdig i 2031, vil rundt 60 kilometer ny motorvei være bygget vestover fra Kristiansand.
Det betyr at nærmere 100 kilometer, eller drøyt 60 prosent av den planlagte motorveien mellom Kristiansand og Ålgård, fortsatt gjenstår.
Nistov legger ikke skjul på at utbyggingen har tatt lengre tid enn mange hadde håpet.
– Vi skulle gjerne ha levert raskere enn vi får til, sier han.
Samtidig understreker han at ambisjonen om en sammenhengende ny E39 ligger fast.
Utbyggingsrekkefølgen må imidlertid tilpasses både økonomi og hvor langt de forskjellige prosjektene er kommet i planleggingen.
Setter pris på presset
Den nye toppsjefen har allerede møtt representanter for E39-nettverket og næringslivet langs korridoren. Det har gjort inntrykk.– Jeg opplever at det er et enormt stort engasjement fra næringslivet, sier Nistov.
For ham handler veibygging om langt mer enn asfalt, bruer og tunneler.
– Hvorfor bygge vei? Det er jo næringsutvikling, bosetting og samfunnsutvikling. Det er derfor vi driver med dette.
Nistov vet at forventningene til Nye Veier ikke kommer til å bli mindre etter hvert som nye strekninger åpner.
Men han ber om at det også blir lagt merke til arbeidet som pågår.
– Det er viktig å se at det faktisk skjer noe, påpeker han.
Han har heller ingenting imot at politikere, næringsliv og innbyggere fortsetter å etterspørre raskere fremdrift.
– Jeg setter pris på at vi er etterspurt. For det kunne vært motsatt, smiler han.
Målet er å bygge veier som skal fungere i mange tiår fremover.
– Vår ambisjon er å bygge for fremtiden, slik at vi slipper å komme om 20 år og bygge nytt, slår Nistov fast.
